Tilbake til startsiden
Bakke Skaftefabrikk, tidligere Fossli (Fosli) Skaftefabrikk
Ett av husene, Nystua, som står igjen. Sett fra sydøst. Bildet er tatt i 2017.
Foto: Knut Erik Skarning
Kneikafossen. Annikveien går ovenfor fossen. Bildet er tatt i 2017. Foto: Knut Erik Skarning
Inne i Nystua står en del av de gamle maskinene igjen, noen var konstruert av Hans Sleaskjulet (Bakke) selv. Dette er en dreiebenk. Foto: Knut Erik Skarning
En båndsag. Elektrisk motor kom etter hvert (nede til venstre). Foto: Knut Erik Skarning
En maskin for dreiing av økseskaft. Foto: Knut Erik Skarning
Dette er en kopieringsdreibenk. Den bearbeider et emne slik at det blir likt en innmontert original. Her er det et økseskaft som kopieres. Foto: Knut Erik Skarning
Ovenfor: Hans Sleaskjulet (Bakke) i sin fabrikk.
Kilde: Bærum bibliotek

Til høyre: Noen skaft som ble laget på fabrikken. Skaftene eies av Harald Kolstad.
Ovenfor: Tre ukjente arbeidere og grunnleggeren Hans Sleaskjulet (t. h.) står utenfor fabrikklokalet 1910.

Til høyre: Sag på Fossli skaftefabrikk.

Kilde: Bærum bibliotek

¨

 

 

Se også detaljkart

Adressen er Annikveien 1. (Gårdsnr. 114, Bruksnr. 9)

Fossli (Fosli) ligger ved Kneikafossen. Her bygget Hans Larsen Sleaskjulet (som senere kalte seg Bakke) i 1905 en skaftefabrikk. Han ville gjerne gjøre en ekstra innsats for Norge da landet ble fritt.
Drivkraft kom fra Kneikafossen eller fra en parafinmotor når det var lite vann. Det arbeidet vanligvis tre mann på fabrikken. Fabrikken ble utvidet på 1930-tallet med et toetasjes nybygg, Nystua. Se øverste bilde.

Skaftefabrikken hadde en ganske allsidig produksjon. De lagde skaft til økser, hakker, hamrer, river, spader, slegger, filer og stemjern. Det ble produsert i gjennomsnitt over 60 000 skaft i året!
Dessuten ble det laget ski, sparker, kjevler, bordben, korketrekkere, penner, redskaper til hvalfangst og mye annet. Lønn, bøk, ask, bjørk og noe hickory ble brukt som råstoff.

Hans Larsen Sleaskjulet (Bakke) bygget hus ved siden av fabrikken. Her drev han birøkt. Han var også en flink musiker.

Han kjøpte senere en tomt ved Grorudhaugen der han startet en snekkerfabrikk, Grorudengen trevarefabrikk, drevet med elektrisk kraft fra Bærums Verk.

Bygningene ved Fossli forfalt etter nedleggelsen i 1966. På 1990-tallet ble restaurering innledet i regi av Bærum kommune og Akershus fylkeskommune. Asker og Bærum historielag har arbeidet mye for å ta vare på fabrikken, men arbeidet har stoppet opp på grunn av manglende bevilgninger. Tak og bærekonstruksjoner ble satt i stand i 1991.

Fossli står i listen over kulturmiljøer i kommunedelplan for kulturminner og
kulturmiljøer 20102020.


Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum



Kilder:

Mykleby, Aksel. (1998). Et skaft å holde i. Asker og Bærums historielags skrift 38

Bakken, Thor Chr. (red). (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Trulsrud, Halstein og A. Morgan Olsen. Foredraget "På kryss og tvers i Lommedalen". Holdt på Lommedalen og Bærums Verk seniorsenter 2008

Bærum bibliotek

Opplevelser langs Lomma. Folder laget av Bærum Elveforum og Bærum kommune 2017 Hovedforfatter: Odd Tore Saugerud